Hva er periodontitt?

Tannkronen er dekket med tannemalje. Under dette ligger dentinet og under der igjen ligger tannnerven (tannmassen). For å være nøyaktig består massen av nerven, blodkar og bindevev. Mens emaljen ikke har nerver og derfor ikke er følsom, har dentinet under den nervefibre. Overflaten av roten er dermed også følsom for smerte.

Dentinet er hovedkomponenten i roten. Roten er også dekket av et hardt lag kalt sement. Tannen holdes på plass i kjevebenet langs hele rotoverflaten av forankringsfibre (periodontale ligamenter). Disse fibrene er forankret i rotsementet og også i kjevebenet.

Tannroten er lengre enn kronen. Spesielt hjørnetennene i overkjeven har vanligvis svært lange røtter.

For å være presis er gingiva den ytre kanten av vevet som holder tennene i benet. Gingiva består av et tynt ytre lag (epitel) og et noe tykkere fiberlag under (bindevev). Dette fiberlaget inneholder noen få blodkar i tillegg til de mange bindevevsfibrene. Dette er grunnen til at friskt tannkjøtt er lyserosa.

Betennelsen i tannkjøttkanten (gingivitt) gjør tannkjøttet rødt til mørkerødt, fordi blodkarene i bindevevet der utvides på grunn av betennelsen.

Hvis optimal munnhygiene hjemme praktiseres, fjernes det bakterielle plakket regelmessig og tannkjøttet kan bli friskt igjen i løpet av få dager.

Gingivitt er ikke en sjelden betennelse. Hvert menneske har flere slike områder i munnen gjennom livet. De er imidlertid et tegn på at disse områdene ikke ble rengjort ordentlig. Slike områder utgjør også en risiko for å utvikle periodontitt.

Under graviditet er det en økt tendens til gingivitt på grunn av hormonelle endringer. Gravide kvinner bør være spesielt nøye med god munnhygiene og oppsøke tannlege i løpet av svangerskapet.

Begrepet «periodontiet» brukes om alle komponentene som holder tannen i kjeven. Det inkluderer tannkjøttet (gingiva), kjevebenet som holder tannen, forankringsfibrene og forankringsstrukturen på overflaten av roten kalt sement.

Periodontiet sørger for at tennene holdes på plass i kjevebenet. Forankringsfibrene gir tennene et høyt nivå av funksjonell styrke selv ved store tyggekrefter.

I en frisk tann omgir periodontiet hele roten. Først når det oppstår en betennelsessykdom i forankringsstrukturen (periodontitt), skjer det bentap i kjevebenet.

Som et resultat av betennelsen i tannkjøttkanten (gingivitt), kan det oppstå tap av forankringsfibre og kjevebenet. I stedet for de friske fibrene utvikles det en såkalt tannkjøttlomme langs tannen. Rotoverflaten som befinner seg der, er dekket med bakteriefilm (tannbelegg og tannstein).

Tapet av forankringsfibre og kjevebenet kan føre til at tennene blir løse. Hvis sykdommen forblir uoppdaget og ikke behandles, kan vevstapet fortsette inntil tennene ikke kan brukes til tygging og må trekkes ut (ekstraheres).

Rundt 40 prosent av mennesker lider av periodontitt. Blant voksne anslås det at rundt 70 % av tannfall i dag skyldes periodontitt.